Det første innlegget.

Dette er et sideprosjekt under oppbygging hvor jeg forsøker å samle kunnskap, erfaringer og ideer (primært innenfor psykologien) til å samlet bli den hjemmesiden jeg skulle ønske jeg hadde tilgang på når jeg var student (og fått meg selv til å lese). Et slags kunnskapsarkiv for meg selv og evt. andre interesserte.

Noe av bakgrunnen for dette prosjektet, stammer fra at jeg av og til tenker på hvor sprøtt det er at jeg sitter på kunnskap og erfaring som tilsammen gir meg signifikant potensiale til å endre andre menneskers liv. Jeg benytter dette hver dag i min jobb som psykolog, men kan ofte ende opp med å undre meg på om jeg kanskje burde gjort mer. Hva om jeg sitter på kompetanse og gjennomføringsevne til å kunne skape noe som potensielt kan radikalt endre livet til noen, men at jeg aldri kommer i gang med dette siden det ikke er en konkret del av jobben min og jeg måtte brukt fritiden min til det. I tillegg til at det nok også (i større grad enn jeg ønsker å innrømme) stanses på grunn av hindre man fint skulle tro jeg fint kunne komme forbi hvis jeg gikk inn for det (f.eks. negative tanker, frykt, perfeksjonisme, latskap, prokrastinering, osv.).

Det oppleves bortkastet å ikke prøve å skape noe, samtidig som jeg må innrømme at det virkelig er en prøvelse å få seg selv til å komme i gang og gjøre dette. På tross av hvor meningsfullt man rasjonelt kan argumentere for at det er. Jeg har med det innsett at jeg må finne en måte å komme i gang på, hvis det skal skje noe i det hele tatt. Så dette innlegget er tiltenkt å være det klassiske første steget alt begynte med, hvor jeg forpliktet meg til å skape noe offisielt. Og for å leve opp til dette og legge press på meg selv til å følge dette opp, lover jeg herved at jeg skal publisere 10 innlegg på denne bloggen innen 01.07.20, hvis ikke skylder jeg www.dritsyk.no en kasse av den svindyre pilsen han liker (men jeg skal være litt snill med meg selv også, så vi sier at dette innlegget teller som et av de 10).

Ps! Kanskje jeg utdyper denne første posten etter hvert, men for å hindre mer prokrastinering tenker jeg at vi stopper her og får dette innlegget publisert.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *