Spesifitet.

Vedrørende endringsprosjekter er for lav grad av spesifisitet et tilbakevendende problem som ofte kan forklare manglende resultat. Primært aktuelt mtp. de komplekse ønskene om endring jeg har skrevet om før, men også relevant mtp. enkle ønsker om endring.

Problematikken handler som regel om noe i retning av at man har akseptert det personlige ansvaret og jobbet med sitt aktive bidrag mot et komplekst ønske om endring (f.eks. håndtere/”bli kvitt” angst), men opplever ikke at angsten dempes. Man har analysert det som har vært gjort etter mulige tredjevariabelproblemer, men finner ingenting åpenbart og lurer på om feilen kan ligge i behandlingsplanen (dog uten at noe nødvendigvis utmerker seg). Hva kan da være problemet?

Som nevnt i innlegget om tredjevariabelproblemet er det som regel relativt greit å gjenkjenne en plan som ikke fungerer eller mulige tredjevariabelproblemer, men hva om ingenting utmerker seg? En mulig forklaring kan være for lav grad av spesifisitet enten i arbeidsoppgavene eller arbeidet som utføres, målingene man gjør før, under eller etter, planen generelt eller en kombinasjon av det nevnte.

For lav grad av spesifisitet kan på sett og vis også presentere seg selv som et tredjevariabelproblem i form av at individet ikke gjør en tilstrekkelig mengde arbeid for å få ønsket effekt av planen. Det kan selvfølgelig være det, men en annen forklaring kan være at planens lave grad av spesifisitet er det som skaper problemer. Ofte kan dette utspille seg i at vi får en for åpen tolkning av arbeidsoppgavene og ender opp med at individet tar på seg arbeidsoppgaver av uhensiktsmessig vanskelighetsgrad (f.eks. for lett, for tung, osv.). Dette skaper videre problemer med at vi kan få for lite/mye stimuli, slite ut individet for mye, osv. og analyserer man ikke spesifisiteten av planen og arbeidet gjort tilstrekkelig, kan man ende opp med å tro at det er noe feil med planen eller individet (tredjevariabelproblematikk). Som videre kan medføre f.eks. at man ikke tror individet responderer på en gitt type plan eller stimuli og avskriver dette eller at man ikke tror individet er tilstrekkelig motivert for å oppgavene eller lignende.

Erfaringsmessig kan spesifisitet oppleves som en pedantisk eller perfeksjonistisk geskjeft (og det kan naturligvis bli for mye av det gode også), men hvis man ikke får ønsket effekt i endringsprosjektene sine og lurer på om man kanskje er for snever i sin tilnærming kan det gjerne vise seg at man ikke er snever nok.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *